Krise! Gjem hundematen!

Det har vært skrekkelig mye mas om finanskrise i den senere tid. Hvordan menneskefolk klarer å rote seg opp i alle disse krisene (Boligkrise! Klimakrise! Bensinpriskrise! Kjendiskrise!) er meg uforståelig, det handler tross alt om enkle greier det her.

La meg illustrere.

Jeg har tretti pølser med Vom og hundemat i fryseren. (Fryser er fint, for da tror leieboerene mine at de har kontroll på når jeg skal spise, og da blir de så glade. Veldig avhengige av rutiner og den slags, mennesker.) Det kommer en kjøter, la oss si nabo-Labradoren, og vil låne en kilospølse. Jeg skal få tre kilo tilbake, påstår han. Siden han er en fillebikkje og spiser kattebæsj, avslår jeg. Enkelte kan man ikke stole på.

I menneskenes verden er det ikke fullt så enkelt. Der kan det dukke opp en fyr, selge deg et slags papir der det står at du skal få tretti kilo i løpet av neste år, om du kjøper papiret for ti kilo. Slår du til, er du en bank, som får renter, sant? Problemet for amerikanerne er, at han fyren med papiret har lånt ut Vom og hundemat i hytt og gevær, både til den døve King Charles Spanielen, den gale schæferen rundt hjørnet, den overvektige dalmatineren ved parken og gud vet hva annet pakk. Sub-prime er fornavnet. Så papiret du har kjøpt, er ikke garantert av mannen. Du er prisgitt de upålitelige kjøterene, og deres betalingsevne.

Nå, i menneskeøkonomisk forstand kan man ta risikoen ved å låne ut så mye, fordi ikke alle trenger å betale tilbake alt for at du skal gå i null, eller ende med gevinst. Problemene dukker virkelig opp, når du som bank har lånt kilosvis andre steder, og skal betale gjeld og renter med tilbakebetalte kilo fra kjøterne i nabolaget. Du bare vet at den dalmatineren kommer til å stikke av. En annen kommer med sutrehistorier om dyrlegeregninger og gjeld som ikke kan betjenes. Den labradoren er selvsagt så distrahert av en eller annen pipeleke at han glemmer betalingsfrister. Når tilbakebetalingene ikke kommer, får du heller ikke betalt det du skylder. Da må eieren din, i menneskeland kalt regjering, hjelpe deg i en storstilt bail-out. Det sure er selvfølgelig at den hundematen eieren kjøper deg ut med, nå forsvinner rett over gjerdet, du vet, der gresset er grønnere, og eieren har mindre penger til godbiter og fine leker. So long investeringseventyr.

Snipp, snapp, snute- det er best og gå til sultestreik og spare på maten. Legg den i fryseren.

For Aza-what: Sultestreikende, alderskvotert sofasynser, Esther.