Kontortid

Av:
Bani-Bangou (Sjef for makulering)

Dagene mine begynner tidlig, klokken syv sharp tvinger jeg meg selv ut av loppekassa; Til arbeid! Etter et rutinemessig morgentoalett og påfølgende frokost rigger jeg meg til i redaksjonslokalet. Jeg setter igang med dagens viktigste gjøremål: makulering. Oppdragslisten er ofte full, og jeg har travle dager. Det er både regninger, artikler, notater og annet konfidensielt materiale som må makuleres med stor nøyaktighet. Jeg legger stor ære i mitt arbeide, med nitidig presissjon sørger jeg for at alle dokumenter er uleselige og umulig å gjennopprette. Min oppgave er å sikre våre kilder full konfidensialitet og dekke alle våre spor. I arbeidet forsøker jeg heletiden å holde meg "calm and assertive", for det kan være lett å la seg rive med. Jeg forsøker å makulere det jeg skal og ikke mer enn det.


En stolt Sjef forMakulering,

Bani-Bangou

Oppklaring

Av: Esther
Etter innlegget om finanskrisen har jeg fått tilbakemeldinger som antyder at jeg drar raserepresentanter over en kam.

Jeg vil med dette på det kraftigste avkrefte at jeg er noen form for rase-ist. De nevnte kjøterne er mine naboer, og representerer kun seg selv, ikke de respektive raser. Aza-what tar sterk avstand fra rase-isme, da vi har både Skottland, Tyskland, Vest-Afrika og tidligere Rhodesia representert.

Andre ting som kan avkreftes mens vi først holder på:

-Nei, jeg er ikke aggressiv selv om "pelsen står på ryggen" min.
-Ja, jeg har spist frokost. Dessuten mangler mennesker umami, så jeg spiser helst noe annet.
-Nei, jeg er ikke kamphund. Du tenker på en annen rase, som jeg ikke ligner litt på engang.

For Aza-what, indignert, Esther

Oslo Sporveier

Tenkte jeg måtte legge ut et bilde av dagens avis. For der er jo jeg!!

Matmor har tidligere tatt kontakt med Sporveiene for å få en logisk forklaring på hvorfor det
koster så mye for meg å kjøre kollektivt i Oslo.
Her kan du lese svaret hun fikk:

Betaling for hund Vi har mottatt og registrert din henvendelse vedrørende betaling for hund på våre kollektivlinjer. Spørsmålet om riktig betaling for hund har vært en rik kilde for diskusjon og uenighet i alle de år vi har hatt kollektivtransport. Hunder finnes jo i alle fasonger og størrelser, og vekker svært forskjellige følelser hos folk. Sporveien, (nå Ruter as), hadde for mange år siden - som så mange andre ruteselskaper - en regel om at taksten for hund var som for voksen, men små hunder som ble holdt på fanget fikk reise gratis. Denne regelen var etter hvert så vanskelig å håndheve og forårsaket så mye diskusjon mellom personale og hundeeiere at selskapet løste den "gordiske knute" ved å innføre barnetakst for alle hunder. Uenigheten dreide seg naturlig nok om hvor grensen går mellom små og store hunder, og hva med en stor hund som sitter på fanget eller en liten hund som ikke sitter på fanget (f.eks. fordi eier ikke får sitteplass), og av den grunn ble det bestemt at det skulle betales barnetakst for alle hunder. Med vennlig hilsen Anne Hildeng Ruters kundesenter

Dette er utdrag fra hva matmor svarte:

Takk for svar,
så da begrunnes det til slutt med uenighet i om størrelse er viktig og ender med en uferdig løsning fordi diskusjonen er vanskelig?
På deres hjemmesider står det følgende:
Barnevogn, ski og kjelke: Gratis
Hund og sykkel: Barnebillett
Jeg må virkelig si at her finnes det ingen logikk for meg.

Av: Kalle

Krise! Gjem hundematen!

Det har vært skrekkelig mye mas om finanskrise i den senere tid. Hvordan menneskefolk klarer å rote seg opp i alle disse krisene (Boligkrise! Klimakrise! Bensinpriskrise! Kjendiskrise!) er meg uforståelig, det handler tross alt om enkle greier det her.

La meg illustrere.

Jeg har tretti pølser med Vom og hundemat i fryseren. (Fryser er fint, for da tror leieboerene mine at de har kontroll på når jeg skal spise, og da blir de så glade. Veldig avhengige av rutiner og den slags, mennesker.) Det kommer en kjøter, la oss si nabo-Labradoren, og vil låne en kilospølse. Jeg skal få tre kilo tilbake, påstår han. Siden han er en fillebikkje og spiser kattebæsj, avslår jeg. Enkelte kan man ikke stole på.

I menneskenes verden er det ikke fullt så enkelt. Der kan det dukke opp en fyr, selge deg et slags papir der det står at du skal få tretti kilo i løpet av neste år, om du kjøper papiret for ti kilo. Slår du til, er du en bank, som får renter, sant? Problemet for amerikanerne er, at han fyren med papiret har lånt ut Vom og hundemat i hytt og gevær, både til den døve King Charles Spanielen, den gale schæferen rundt hjørnet, den overvektige dalmatineren ved parken og gud vet hva annet pakk. Sub-prime er fornavnet. Så papiret du har kjøpt, er ikke garantert av mannen. Du er prisgitt de upålitelige kjøterene, og deres betalingsevne.

Nå, i menneskeøkonomisk forstand kan man ta risikoen ved å låne ut så mye, fordi ikke alle trenger å betale tilbake alt for at du skal gå i null, eller ende med gevinst. Problemene dukker virkelig opp, når du som bank har lånt kilosvis andre steder, og skal betale gjeld og renter med tilbakebetalte kilo fra kjøterne i nabolaget. Du bare vet at den dalmatineren kommer til å stikke av. En annen kommer med sutrehistorier om dyrlegeregninger og gjeld som ikke kan betjenes. Den labradoren er selvsagt så distrahert av en eller annen pipeleke at han glemmer betalingsfrister. Når tilbakebetalingene ikke kommer, får du heller ikke betalt det du skylder. Da må eieren din, i menneskeland kalt regjering, hjelpe deg i en storstilt bail-out. Det sure er selvfølgelig at den hundematen eieren kjøper deg ut med, nå forsvinner rett over gjerdet, du vet, der gresset er grønnere, og eieren har mindre penger til godbiter og fine leker. So long investeringseventyr.

Snipp, snapp, snute- det er best og gå til sultestreik og spare på maten. Legg den i fryseren.

For Aza-what: Sultestreikende, alderskvotert sofasynser, Esther.

Arbeidsledig service-hund

Jeg har ingen formening om hvorfor servicehunder ikke ble nevnt i statsbudsjettet.

Sjefspresentasjon

Av: Esther

Del tre i rasepresentasjonene for redaksjonen.
Det følgende er ikke godkjent av redaktør Emi-Pemi før publisering, men det spiller ingen rolle. Jeg føler meg calm and assertive, og hvis det blir bråk? Tssst. (Lydeffekt: Lav, meksicansk hundehvisker med sølvhår.)




Siden publiseringsfrekvensen min har vært høy det siste døgnet, og redaksjonen er gniene med overtidsbetalingen, fant jeg en fiks ferdig rasepresentason her: http://blogs.salon.com/0002007/2005/04/29.html#a1127
Den er gjengitt i sin helhet, og med stor beundring til den som forfattet den for lenge, lenge siden.

Man, Bytes, Dog, by James Gorman



The following essay, gently poking fun at technology, was written over twenty years ago. It is still one of the funniest pieces of work I have ever read, and the profusion of new technology in the intervening period has hardly dated it at all. I have tried in vain to contact the author, James Gorman, for permission to republish it here, so I hope he doesn't mind me sharing it with a new generation of readers.

Man, Bytes, Dog, by James Gorman

Many people have asked me about the Cairn Terrier. How about memory, they want to know. Is it IBM-compatible? Why didn't I get the IBM itself, or a Kaypro, Compaq, or Macintosh? I think the best way to answer these questions is to look at the Macintosh and the Cairn head on. I almost did buy the Macintosh. It has terrific graphics, good word-processing capabilities, and the mouse. But in the end I decided on the Cairn, and I think I made the right decision.

Let's start out with the basics:

Macintosh:
Weight (without printer): 20lbs
Memory (RAM): 128 K
Price (with printer): $3,090
Cairn Terrier:
Weight (without printer): l4lbs
Memory (RAM): Some
Price (without printer): $250

Just on the basis of price and weight, the choice is obvious. Another plus is that the Cairn Terrier comes in one unit. No printer is necessary, or useful. And - this was a big attraction to me - there is no user's manual. Here are some of the other qualities I found put the Cairn way out ahead of the Macintosh:

* PORTABILITY:
To give you a better idea of size, Toto in "The Wizard of Oz" was a Cairn Terrier. So you can see that if the young Judy Garland wss able to carry Toto around in that little picnic basket, you will have no trouble at all moving your Cairn from place to place. For short trips it will move under its own power. The Macintosh will not.
* RELIABILITY:
In five to ten years, I am sure, the Macintosh will be superseded by a new model, like the Delicious or the Granny Smith. The Cairn Terrier, on the other hand, has held its share of the market with only minor modifications for hundreds of years. In the short term, Cairns seldom need servicing, apart from shots and the odd worming, and most function without interruption during electrical storms.
* COMPATIBILITY:
Cairn Terriers get along with everyone. And for communications with any other dog, of any breed, within a radius of three miles, no additional hardware is necessary. All dogs share a common operating system.
* SOFTWARE:
The Cairn will run three standard programs, SIT, COME and NO, and whatever else you create. It is true that, being microcanine, the Cairn is limited here, but it does load the programs instantaneously. No disk drives. No tapes.

Admittedly, these are peripheral advantages. The real comparison has to be on the basis of capabilities. What can the Macintosh and the Cairn do? Let's start on the Macintosh's turf- income-tax preparation, recipe storage, graphics, and astrophysics problems:

	Taxes	Recipes	Graphics	Astrophysics
Macintosh	yes	yes	yes	yes
Cairn	no	no	no	no

At first glance it looks bad for the Cairn. But it's important to look beneath the surface with this kind of chart. If you yourself are leaning toward the Macintosh, ask yourself these questions: Do you want to do your own income taxes? Do you want to type all your recipes into a computer? In your graph, what would you put on the x axis? The y axis? Do you have any astrophysics problems you want solved?

Then consider the Cairn's specialities: playing fetch and tug-of-war, licking your face, and chasing foxes out of rock cairns (eponymously). Note that no software is necessary. All these functions are part of the operating system:

	Fetch	Tug-of-war	Face	Foxes
Macintosh	no	no	no	no
Cairn	yes	yes	yes	yes

Another point to keep in mind is that computers, even the Macintosh, only do what you tell them to do. Cairns perform their functions all on their own. Here are some of the additional capabilities that I discovered once I got the Cairn home and housebroken:

* WORD PROCESSING: Remarkably the Cairn seems to understand every word I say. He has a nice way of pricking up his ears at words like "out" or "ball". He also has highly tuned voice-recognition.
* EDUCATION: The Cairn provides children with hands-on experience at an early age, contributing to social interaction, crawling ability, and language skills. At age one, my daughter could say "Sit", "Come" and "No".
* CLEANING: This function was a pleasant surprise. But of course cleaning up around the cave is one of the reasons dogs were developed in the first place. Users with young (below age two) children will still find this function useful. The Cairn Terrier cleans the floor, spoons, bib and baby, and has an unerring ability to distinguish strained peas from ears, nose and fingers.
* PSYCHOTHERAPY: Here the Cairn really shines. And remember, therapy is something that computers have tried. There is a program that makes the computer ask you questions when you tell it your problems. You say, "I'm afraid of foxes". The computer says, "You're afraid of foxes?"
The Cairn won't give you that kind of echo. Like Freudian analysts, Cairns are mercifully silent; unlike Freudians, they are infinitely sympathetic. I've found that the Cairn will share, in a non-judgemental fashion, disappointments, joys and frustrations.
* And you don't have to know BASIC.

This last capability is related to the Cairn's strongest point, which was the final deciding factor in my decision against the Macintosh - user-friendliness. On this criterion, there is simply no comparison. The Cairn Terrier is the essence of user-friendliness. It has fur, it doesn't flicker when you look at it, and it wags its tail.

Bilder fra Cafepress

For Aza-what: Gammel og vis, Esther

Hundehvisker wanted: dead or alive!

AV: Emi (for redaksjonen)
Det er uro i Aza-What?!
Etter tips fra vår granskende sofa-journalist Esther oppdaget vi at Cesar Millan alias Hundehviskeren selger dette torturredskapet på sine nettsider:

Vi etterlyser nå skaperen av dette produktet. Har du sett denne mannen, nøl ikke med å ta kontakt med redaksjonen.
Hundehviskeren:

Kjære Erling,

Oslo kommune har foreslått å innføre helårs båndtvang i hele Osloby. Bakgrunnen for dette forslaget ligger ikke i viltloven, men i menneskers frykt for sin beste venn. "Friluftsetaten får jevnlig henvendelser fra folk som har hatt utrygge opplevelser med hunder som ikke har vært i bånd. Og vi ønsker at alle i Oslo skal oppleve at det er trygt å ferdes i byen, og det gjelder særlig barn. Vi ønsker at de ikke skal bli skremt av hunder, " sier kommunikasjonssjef i Friluftsetaten, Erik Bull-Valen, til NRK Østlandsendingen.

Redaksjonen i Aza-what!? reagerer kraftig på forslaget, og forstår ikke hvor eller hva denne frykten bunner i. Når det er sagt kan ikke vi bære byrden for menneskets paranoide natur. Vi koser med dere, sosialiserer dere, trøster dere, lufter dere,- og lever bare for dere. Ikke bare finner vi forslaget urettferdig og ubegrunnet, vi synes også dette er å snu helt opp ned på faktum. Daglig blir vi antastet av mer eller mindre veloppdragne menneskevalper, klager vi? Ytterst sjelden. Som regel logrer vi mildt til snørrvalpene, som fullstending ute av opphavets kontroll, bjeffer til oss, lugger oss, kliner matrester på oss eller regelrett kaster seg over oss.

På bakgrunn av dette vil vi legge frem følgende kompromiss forslag:

1) Barn som ikke kan holdes under kontroll av sine eiere skal holdes i bånd i parker og i friluftområder hvor hunder ferdes.
2) Ikke mat menneskevalper i nærheten av våre lekeplasser.
3) All bruk av ball, akebrett eller andre leker som trekkes langs bakken foregår på eget ansvar.


De fleste av oss liker menneskevalper, men slik situasjonen nå er blitt ser vi dette som beste løsning.

Emi-Pemi (red.) med en samlet redaksjon i ryggen.

Omplasseres! Haster!

Etter lang og vanskelig ventetid har jeg endelig fått beskjed om at jeg skal få noe herfra! Siden de koster litt, og kommer til å oppta mye av min tid, ser jeg meg derfor nødt til å omplassere mine to andre tidsfordriv. Dette er selvfølgelig helt forferdelig for meg, men jeg er nødt til å gjøre det som er best for lekene, og det er ikke rettferdig mot de to å beholde dem, da min tid vil gå med til den nye leken. Dette har ikke vært noen lett avgjørelse, men de fortjener å få full oppmerksomhet og mye kos.

Hunn, gis bort til snille mennesker, gjerne med uteplass.
4 år, husren, allergifri. Tidvis noen nykker, og kan lage en del støy. Ellers vennligsinnet og lærenem. Kan snart lese, fullvaksinert og løper ikke med saks. Biter ikke.

Hann, helst til hjem uten andre selskapsdyr, grunnet tidvis sjalusi.
30 år, frisk og sprek. Veltrent, aktiviserer seg selv. Ikke kresen, men bør ikke få for mange godbiter. Allergifri, husren. Kan ha problemer med å treffe toalettet, men er under utbedring.

Jeg må understreke at dette haster, da jeg mottar de nye lekene over helgen. Jeg er svært glad i disse to, og håper de kommer til gode hjem. Igjen, dette haster, og om ingen kan ta dem blir jeg nødt til å se seriøst på andre alternativer.

Jakke fra Amerika

Nå som høsten er her er det høyst nødvendig med klær som holder en stakkars Azawakh varm og tørr. Min nye jakke kommer fra HoundTogs i Amerika. De lager jakker spesielt for pinnedyr som meg. Jakken kommer i tre ulike farger og er vannavstøtende og foret med teddyfor av beste kvalitet. Anbefales for frosne skranglebein!

Mvh Bani-Bangou

Vi bor i NR. 13

Jeg tenkte jeg skulle fortelle en historie om huset der vi bor.

Vi bor i nummer 13. Kalle, Bani, og jeg. Det er en gammel mursteinsgård, den er svær, rekker så langt kvartalet går. Før bodde det en dikter her, "Rulle" kaltes han. Han hadde rom i leiligheten her, nå står han som en stor jernmann der vi hver morgen går tissetur.

Dette blir ikke en vane, men siden vi bor i NR.13 (og jeg faktisk liker dette diktet) synes jeg det er på sin plass å la Rulle, eller Rudolf som han egentlig het, få et av diktene sine i hundebloggen vår:

"Jeg elsker dig, min gate
med støv og sten og sand-
en dal gjennom byen
det store ørkenland
Her har jeg alt å lengtes til,
og lenges-det er alt jeg vil.

Et hjemmlig sted på jorden
er ganske godt å ha,
så kan man si: På gjensyn
når man drar derifra. Og er det blott en gatesprekk:
man lenges der når man er vekk"

Som jeg skulle ha sagt det selv!

Av:
Emi-Pemi (Red.)

super tur til toppen

Takker for en deilig tur, lørdag ettermiddag.
Ingenting er som god leking med vakre damer.

Hilsen
mannen med barten