Lydig-wakh avslører sine whereabouts..

Av og med Bani-Bangou

Jeg har holdt det skjult for dere hele denne tiden, men i dag vil jeg avsløre hvorfor jeg har vært så opptatt i den senere tid. Jeg har gått på Bronsemerke kurs, to kvelder i uka, i ukesvis...

Jeg var i utgangspunktet meget skeptisk til matmors fikse idè om å gå på nok et kurs.. Overraskende nok, det skulle vise seg å bli ganske gøy. På kurs vanket både pølse og kylling, og jeg følte meg til tider ganske flink. Også var Shee-raa med, og da blir jo alt morsomt.

Nå er jeg en utdannet wakh som på en god dag, og når jeg har lyst, kan både gå pent ved fot og fri ved fot. Jeg kan ligg og bli liggende, stå og bli stående. Noen ganger sitter jeg og blir sittende også. Hadde matmor hatt litt lettere for å forstå forskjell på høyre og venstre og ikke brukt mesteparten av sin kognitive kapasitet på det, kunne kanskje lineføring og fri ved fot gått ennå bedre.

Vi har heletiden vært enig matmor og jeg om at vi gikk på kurs for morro skyld og at det ikke er nødvendig å ta Bronsemerket. Den nest siste kurskvelden (den siste var fatal- da tenkte jeg bare på at jeg ville bite hue av en viss Schäfer bitch) fikk vi i grunn litt sving på sakene og kunne sjekke av nesten alle øvelsene. . Mennesker er enkle vet dere, og jeg kunne se matmor tenke på hvor stas det ville være å ta Bronsemerket som alle de andre på kurset.

Det finnes grenser, og selv om matmor trygler og ber, lokker med skinke og paté, enkelte prinsipper fraviker jeg ikke. Det blir ikke snakk om å gjennomføre den heslige tannvisningsprosedyren. Jeg gjør det bare ikke, punktum. Jeg er tross alt Azawakh.

Fellesdekk i stua hjemme