Jeg har vært tvilende til dette landet menneskene mine tok meg til. Jeg kan bare såvidt skimte erindringer av gresskledde sletter, blomster og kvitrende fugler. Jeg kan såvidt minnes dager uten dekken. Selv om jeg såvidt husker sommeren, har jeg heletiden visst at jeg savner sol som varmer pelsen. Jeg har ventet på sola og våren nesten hele livet, og nå er den her! O store glede, det er vår!
Min første sommer, lite visste jeg om mørket og snøen i landet menneskene tok meg til
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar