mandag 19. januar 2009

Aza-what?!

Av Bani-Bangou
Dette er en liten historie om hvem jeg er og hvorfor jeg er som jeg er. Jeg skriver dette fordi menneskene mine får så mange råd om problemer vi ikke har. "Prøv å ta henne med ut blandt folk" , "prøv å ta bussen et par stopp" , "la henne leke med fremmede hunder". Alle disse tingene mestrer jeg uten det minste problem, men jeg er annerledes, og språket mitt er litt annerledes. Rådene vi får kommer uten unntak fra erfarne hundefolk, som kan og vet uendelig mye, men som kanskje kunne tatt seg tid til å spørre om hvem jeg er og hvorfor jeg er som jeg er, og ikke minst om vi trenger alle disse vise ord... Matmor er bittelitt lei av råd og kloke ord. Hun nemlig er meget fornøyd med meg! Hun ønsket seg en Azawakh, og det har hun fått. En meget sosial og omgjengelig Azawakh, en stabil og veltilpasset Azawakh som fungerer utmerket i storbyen, sier hun.

Azawakh, jeg er en Azawakh. Jeg er ur-opprinnelig, instinktene mine er primitive. Jeg er våken og alert, mistenksom og avventende. Jeg er sosial og vennlig, jeg er den mest lojale venn, men jeg må kjenne deg først. Og du må gjøre deg fortjent til mitt vennskap. Reaksjonene mine kan være plutselige, kroppsspråket er fremmed. Noen ganger når det blir mye nytt, eller noe ukjent kommer for nærme kan jeg bli ukomfortabel. Da stikker jeg den lange halen min under buken. Det betyr ikke at jeg er livredd, det betyr at jeg avventer, at jeg synes du er ubehagelig nær meg. Noen ganger betyr det at jeg rett og slett fryser. Noen ganger når jeg gjør dette, får menneskene mine lære at de bør sosialisere meg, ta meg ut blandt folk og hunder. Et velmenende råd. Men du skjønner, jeg er så sosialisert som man kan bli.

Menneskene tar meg med overalt, hver uke. Jeg kan ta trikk og bane, jeg kan gå med halen logrende på Karl Johann på lørdags formiddag, jeg kan kappløpe med en gjeng fremmede hunder på Ekeberg, jeg finner venner i skogen og tar gjerne en løperunde med en hund som kommer forbi. Menneskene jeg kjenner skatter jeg, og gir dem all min kjærlighet og tillit. Er du en fremmed ønsker jeg ikke at du skal ta på meg før vi har blitt kjent. Da stikker jeg halen mellom beina og rygger et par skritt, ikke fordi jeg er livredd, men fordi jeg vil kjenne deg først.

I motsetning til mange mennesker forstår hunder meg godt, de synes jeg har et tydelig språk og kommunikasjoen går lett. Av denne grunn er det lettere for meg å bli kjent med hunder, og jeg får fort nye venner. Fremmede mennesker kan bli overrasket over måten jeg leker på. Jeg liker å jage og jakte, og selvom mennesker noenganger har vondt for å forstå det,- så synes vanligvis hunden jeg leker med det er morsomt når jeg leker at jeg jakter på den og nafser den i rumpa.

Mennesker er opptatt av genetikk og arv, av instinkter og nedarvede egenskaper. Samtidig virker det som at mange ikke helt forstår betydningen av dette. Jeg er en hund, men jeg er ingen Setter, og jeg er ingen Golden. Mine egenskaper er tilpasset nomadenes rike. Jeg er ørkenens hund og er preget av hvordan rasen min har levd i tusenvis av år. Jeg er skapt for vokte og beskytte mitt budskap og min flokk. Jeg skal speide etter fiender og annse fremmede som mulige inntrengere. Røsten min er kraftig, det er den for å varsle og for å skremme. Om nødvendig forsvarer jeg både mitt folk, min flokk, mitt hjem og min budskap. Selvom jeg slapper av er jeg alltid alert, det har vært nødvendig for å overleve, og for å bli mestre oppgavene menneskene har tildelt meg.


Mine egenskaper er ikke unike, men kanskje er de kraftigere og mindre avslepne enn hva du er vant med. Rasen min ble først oppdaget av vestlige hundevenner på slutten av 60 tallet, før den tid fantes ikke Azawakh utenfor Sahel.



Jeg er en Azawakh,
en veldig sjelden hund, og hverken matmor eller jeg venter at du skal vite eller forstå. Før du øser av din visdom og dine råd til menneskene mine; -erkjenn at du ikke vet hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. Møt meg med åpenhet, prøv å akseptere at jeg ikke er som noen annen hund du har kjent, kanskje kan vi lære noe av hverandre.

Mvh
Bani-Bangou - vaskeekte Azawakh

1 kommentar:

hallo sa...

Jeg syns du høres perfekt ut jeg. Lett og lese om man bare vil det. Og jeg og elsker å jakte på andre hunder og bite de i baken. Og mennesker skal ikke klå på oss før vi har blitt jent med de. De liker ikke at vi snuser de der du vet heller!