Av:Redaksjonen
Fra troverdige kilder har Aza-what redaksjonen fått lære at foretaket Norsk Hundeskole benytter tvilsomme metoder i sitt pedagogiske opplegg. Norsk hundeskole reklamerer på sine hjemmesider med "positiv innlæring med aktiv grensesetting", men bak deres klingende slagord ligger imidlertid en sannhet som innebærer utstrakt bruk av sitron-spruting samt ulike typer klypeteknikker.
I menneske-miljøer har det vært en langvarig diskusjon rundt bruk av positiv og negativ straff i opplæring av hunder ( og mennesker, men denne diskusjonen ble avsluttet da risekvasten ble lagt på hylla). Noe konsensus har man nok ikke kommet til, men den rådende oppfatning er idag at straff og sanksjoner ikke er en god eller riktig pedagogisk tilnærming i opplæring av hunder (eller mennesker).
Vi er jo hunder, og det er ikke alltid så innmari enkelt å vite hvordan mennesker vil at vi skal oppføre oss. Vi prøver så regel så godt vi kan, men misforståelser kan oppstå. En nykomling på et hundekurs kan foreksempel blir ganske gira og har lyst til å fortelle matmor/far og alle de andre hundene at man er nettop litt oppspillt. Når bjeffing (les:kommunikasjon) så møtes med en dæsj sviende-illeluktende-sitron sprut (eller lyske-klyping) oppfatter vi (hunden) dette som veldig forvirrende. Etter noen spruter slutter vi naturligvis å bjeffe, men hva har vi lært? Jo, at det er sikkelig guffent å få sitron i barten og at verden kan være skikkelig uforutsigbar.
Sitron-spruting og klyping gjør ikke læring til en særlig positiv opplevelse. Som hund vil jeg derimot anbefale å belønne den atferden dere ønsker at vi skal vise, det er nemlig meget effektivt! De fleste av oss lever nemlig for å behage våre eiere. ..
Aza-what redaksjonen håper Norsk Hundeskole legger fra seg sine oldtidsmetoder, og i steden fokuserer på positiv kommunikasjon. Slik blir læring mye morsommere fordi vi lyder menneskene våre fordi vi vil, ikke fordi vi er redd for ubehag!
Ukas sitron går til norsk hundeskole: skjerp dere!
5 kommentarer:
Hør hør!
Full støtte herifra! Dette er forferdelig og helt unødvendig. Det er da ikke noe som er morsommere enn når matmor tar med seg en pose godter til parken og vi skal trene. Da gjør jeg ALT jeg får beskjed om!
Denne bloggen likte virkelig og vi er selvfølgelig helt enige :) vi har også blog, men matmor Eva lar oss ikke skrive noe selv.. Vil ikke ha snuteavtrykk på skjermen sier hun.
Helt enig, bra innlegg...
Jeg er så enig! Heldigvis har daxepappa også funnet ut (nesten helt av seg selv) at det er lettere å lære meg hvordan han vil at jeg skal oppføre meg hvis jeg jeg får skryt, leik og godbit. Selv om jeg bare er 10 og en halv uker gammel og bare har bodd sammen med daxepappa noen få dager, har jeg lært at det er lurt å kikke på han (for da blir han så glad), å sitte (for da blir han så glad) og ikke å bjeffe inne (for da blir han også veldig glad). Tenk så mye jeg kan lære han å lære meg hvis vi fortsetter sånn.
Men det er jo viktig at vi hunder har litt tålmodighet med disse menneskene våre. De er jo ganske treige av og til...
Legg inn en kommentar