Av:Esther
Neida, Ari har ikke dukket opp på trappa her, men jeg har møtt en annen som har vært hos psykolog for å lære sette grenser, og ivareta sitt personlige rom.
Jeg og den kvinnelige delen av husholdet (omplasseringen av den mannlige er nå gjennomført, takk for alle henvendelser), har vært på tur rundt i nabolaget. Hvor usannsynlig det enn måtte lyde, så sitter det plutselig, helt uten videre, en svart hund i halsen min. Jeg føyset tølperen vekk, og fikk konstantert at mennesket som tilhørte kjøteren hadde åpnet en port i støyskjermen for å hente posten sin, og i prosessen hadde sluppet ut det gale beistet. Blind vold i villastrøk, hva gir du meg.
I ettertid kan det tenkes at aggresjonen skyldes at jeg har tisset på den porten rimelig ofte, men det får da være måte på å beskytte sitt "personlige" rom. Noen skjønner bare ikke hvor grensen mellom privat og offentlig går.
Indignert voldsoffer,
Esther
Modernitetens melankoli
for 8 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar