fredag 30. januar 2009

Svartelistet hos Europark.

Av: Emi Pemi
Fine mennesker jeg har. De etterlater oss i bilen mens de koser seg med handling på Rema1000.
Mens de handler får de en bot på 700 fordi billetten ikke lå synelig i ruta. Gjett hvem som får skylda a ?

Her er brev matmor skrev til Europark:
"Hei,
Vi fikk følgende bot utenfor Rema 1000 i dag . Vi hadde billett, og sender bilde av den her.
I bilen hadde vi også hunder, den ene kan være en liten rakker... Muligens er hun skyld i at lappen lå litt lenger inn i bilen enn den skulle ha gjort... Vi har selvsagt snakket med hunden om dette og hun lover å aldri blande seg med billettene i gjen. Vi håper dere vil vise oss nåde, for mens bilen sto med synlig billett (trodde vi) var vi på Dyresjappa og handlet oss blakke på hundemat til den lille rakkern i bilen...
Med håp om forståelse for at noen ganger kan uhell skje, og at 700 kan være veldig mye for noen..Hilsen noen som har handlet i sin beste tro og som har en hund som er en rakker:)
Vedlagt er bilde av synder og billetten "
Her er bildene de sendte til Europark som bevis....

onsdag 28. januar 2009

Som en løs kanon på dekk: Ringtrening med "Gerd" G.

Av: Bani-Bangou
NB: "Gerd G. " eksisterer i virkeligheten, men av hensyn til matmors frykt for nye utbrudd fra kvinnemennesket holdes hennes virkelige navn skjult.

Åstedet var et parkeringshus. Det var fuktig, kaldt og luften var tykk av eksos og Petterøes 3. Tilstede var et anseelig antall hunder og mennesker av større og mindre typer. Treneren var en dame over middagshøyden, la oss kalle henne Gerd G., Gerd Grusom.

Matmor og jeg hadde ligget i hardtrening i ukesvis. Matmor er vokst opp ringside, blandt en real flokk hunder og med hundegale foreldre-dyr. Når hun var liten var det ringtrening i steden for kveldsmat og slik har det seg at jeg har fått inn utstillingsgreiene med valpematen. Jeg kan sveve avgårde, og stille meg opp så rak og så smukk. Ingen sak. Det eneste som gjenstod på oppkjøringen til min første utstilling, var å sette treningen på prøve. Ville matmor og jeg klare dette med andre mennesker og hunder tilstede? Gerd G's ringtrening på Lørenskog var vår Generalprøve.

Første runde, jeg løper visst fint. Matmor skryter veeeeldig. Første oppstilling, - jeg fryser, men står ganske så greit. Treneren la oss kalle henne Gerd G. nærmer seg. Matmor stryker på meg... "fliiiiiink jente", jeg forstår hun ønsker at jeg skal stå som en statue for å imponere Gerd G. Plutselig og uten foranledning eller forvarsel dytter Gerd G. matmor et hakk videre inn i parkeringshuset! Hva skjer?!!!!?, tenker jeg. Er dette en del av pakka? Hvorfor har ikke matmor fortalt meg om dette??? Gerd G. brøler: "Døh, hadde du likt å samarbeide med meg hvis jeg døtta deg sånn?? HÆ?!? " Nå fårr'u behandle denna stakkars valpen din med litt respekt, du ødelegger'n jo helt!!". Matmor er ordtom. Gerd G. brølte flere ting som jeg ikke forsto. Så gikk hun videre, som ingenting.

Andre runde, matmor biter seg i tunga. Jeg biter meg også i tunga for å unngå å bite Gerd G. Oppstilling, denne gangen fryser jeg ikke så mye for jeg er så sur på Ellinor G som lyver styggt om matmor. Gerd G. nærmer seg igjen,- hun myser..... "Fliiiiink jente" sier matmor. Gerd G. stanser, åpner Petterøes- kjeften og brøler:" Nå orker ikke jeg å høre den skingrende jævlige stemmen din mer!!!! Stakkars valp som må høre den jævlig stemmen din!!!" Igjen; matmor er ordtom, rett og slett, og det er ikke vanlig!

Resten av treningen gikk, vi var ganske så flinke og vår egen dom er bestått generalprøve. Matmor ble dessverre traumatisert, men kommer seg dag for dag. Jeg har passet på å sove ekstra tett inntil henne slik at jeg kan trøste henne hvis hun har mareritt. På søndag er det utstilling, og vi er klare begge to. Gerd G. er muligens en grei dame, men akkurat denne dagen må hun ha vært hallusinert. For det første har matmor aldri dytta meg, og hun er det motsatte av hard. Stemmen er det heller ingenting i veien med! For det andre er Gerd G. en dritt pedagog, og med sitt grevinneheng kan hun aldri klare å bevege seg elegant! Det kan jeg si, for jeg er en hund;)

Terapi med traumatisert matmor.....
Jeg vurderte lenge om det skulle bli innlegg i blogg eller tupperwareboks med møkk i posten. Jeg valgte det første.

Blind vold!

Av:Esther
Neida, Ari har ikke dukket opp på trappa her, men jeg har møtt en annen som har vært hos psykolog for å lære sette grenser, og ivareta sitt personlige rom.

Jeg og den kvinnelige delen av husholdet (omplasseringen av den mannlige er nå gjennomført, takk for alle henvendelser), har vært på tur rundt i nabolaget. Hvor usannsynlig det enn måtte lyde, så sitter det plutselig, helt uten videre, en svart hund i halsen min. Jeg føyset tølperen vekk, og fikk konstantert at mennesket som tilhørte kjøteren hadde åpnet en port i støyskjermen for å hente posten sin, og i prosessen hadde sluppet ut det gale beistet. Blind vold i villastrøk, hva gir du meg.


I ettertid kan det tenkes at aggresjonen skyldes at jeg har tisset på den porten rimelig ofte, men det får da være måte på å beskytte sitt "personlige" rom. Noen skjønner bare ikke hvor grensen mellom privat og offentlig går.

Indignert voldsoffer,
Esther

lørdag 24. januar 2009

Uvær


Nå er jeg bekymret. Det slutter aldri å snø. Hvor lenge varer egentlig en vinter? Er den snart ferdig nå? Matmor maser om å gå på tur, men alt jeg vil er å knaske oksemuskel i sofan til vinteren er ferdig. Nå er jeg lei altså! Dette er ikke til å holde ut!

Mvh
Bani-Bangou Frossen-wakh

torsdag 22. januar 2009

Kan "The Obama Dog"leve opp til Barney?


Barney har forlatt det hvite hus, etter mange års i herdig innsats. Vi vil tenke tilbake på ham med takknemlighet som PresidentHunden som dempet og modererte president Bush. Han avverget krig mot Iran.....

Han avverget krig mot Pakistan....


Barney hadde også utmerkede vaktegenskaper, og gav oss gjennom årene god underholdning..

Menneskene våre viser stor glede over valget av Obama som president, men vi lurer på om den nye president hunden vil kunne fylle tomrommet Barney vil etterlate...

tirsdag 20. januar 2009

Farvel Barney...


En uforglemmelig duo takker for seg..

Vi i Aza-what ønsker Barney en lykkelig pensjonist tilværelse på landet, og venter spent på å se hvem som blir den nye president-hunden

mandag 19. januar 2009

Aza-what?!

Av Bani-Bangou
Dette er en liten historie om hvem jeg er og hvorfor jeg er som jeg er. Jeg skriver dette fordi menneskene mine får så mange råd om problemer vi ikke har. "Prøv å ta henne med ut blandt folk" , "prøv å ta bussen et par stopp" , "la henne leke med fremmede hunder". Alle disse tingene mestrer jeg uten det minste problem, men jeg er annerledes, og språket mitt er litt annerledes. Rådene vi får kommer uten unntak fra erfarne hundefolk, som kan og vet uendelig mye, men som kanskje kunne tatt seg tid til å spørre om hvem jeg er og hvorfor jeg er som jeg er, og ikke minst om vi trenger alle disse vise ord... Matmor er bittelitt lei av råd og kloke ord. Hun nemlig er meget fornøyd med meg! Hun ønsket seg en Azawakh, og det har hun fått. En meget sosial og omgjengelig Azawakh, en stabil og veltilpasset Azawakh som fungerer utmerket i storbyen, sier hun.

Azawakh, jeg er en Azawakh. Jeg er ur-opprinnelig, instinktene mine er primitive. Jeg er våken og alert, mistenksom og avventende. Jeg er sosial og vennlig, jeg er den mest lojale venn, men jeg må kjenne deg først. Og du må gjøre deg fortjent til mitt vennskap. Reaksjonene mine kan være plutselige, kroppsspråket er fremmed. Noen ganger når det blir mye nytt, eller noe ukjent kommer for nærme kan jeg bli ukomfortabel. Da stikker jeg den lange halen min under buken. Det betyr ikke at jeg er livredd, det betyr at jeg avventer, at jeg synes du er ubehagelig nær meg. Noen ganger betyr det at jeg rett og slett fryser. Noen ganger når jeg gjør dette, får menneskene mine lære at de bør sosialisere meg, ta meg ut blandt folk og hunder. Et velmenende råd. Men du skjønner, jeg er så sosialisert som man kan bli.

Menneskene tar meg med overalt, hver uke. Jeg kan ta trikk og bane, jeg kan gå med halen logrende på Karl Johann på lørdags formiddag, jeg kan kappløpe med en gjeng fremmede hunder på Ekeberg, jeg finner venner i skogen og tar gjerne en løperunde med en hund som kommer forbi. Menneskene jeg kjenner skatter jeg, og gir dem all min kjærlighet og tillit. Er du en fremmed ønsker jeg ikke at du skal ta på meg før vi har blitt kjent. Da stikker jeg halen mellom beina og rygger et par skritt, ikke fordi jeg er livredd, men fordi jeg vil kjenne deg først.

I motsetning til mange mennesker forstår hunder meg godt, de synes jeg har et tydelig språk og kommunikasjoen går lett. Av denne grunn er det lettere for meg å bli kjent med hunder, og jeg får fort nye venner. Fremmede mennesker kan bli overrasket over måten jeg leker på. Jeg liker å jage og jakte, og selvom mennesker noenganger har vondt for å forstå det,- så synes vanligvis hunden jeg leker med det er morsomt når jeg leker at jeg jakter på den og nafser den i rumpa.

Mennesker er opptatt av genetikk og arv, av instinkter og nedarvede egenskaper. Samtidig virker det som at mange ikke helt forstår betydningen av dette. Jeg er en hund, men jeg er ingen Setter, og jeg er ingen Golden. Mine egenskaper er tilpasset nomadenes rike. Jeg er ørkenens hund og er preget av hvordan rasen min har levd i tusenvis av år. Jeg er skapt for vokte og beskytte mitt budskap og min flokk. Jeg skal speide etter fiender og annse fremmede som mulige inntrengere. Røsten min er kraftig, det er den for å varsle og for å skremme. Om nødvendig forsvarer jeg både mitt folk, min flokk, mitt hjem og min budskap. Selvom jeg slapper av er jeg alltid alert, det har vært nødvendig for å overleve, og for å bli mestre oppgavene menneskene har tildelt meg.


Mine egenskaper er ikke unike, men kanskje er de kraftigere og mindre avslepne enn hva du er vant med. Rasen min ble først oppdaget av vestlige hundevenner på slutten av 60 tallet, før den tid fantes ikke Azawakh utenfor Sahel.



Jeg er en Azawakh,
en veldig sjelden hund, og hverken matmor eller jeg venter at du skal vite eller forstå. Før du øser av din visdom og dine råd til menneskene mine; -erkjenn at du ikke vet hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. Møt meg med åpenhet, prøv å akseptere at jeg ikke er som noen annen hund du har kjent, kanskje kan vi lære noe av hverandre.

Mvh
Bani-Bangou - vaskeekte Azawakh

søndag 11. januar 2009

Fra sans og samling

Av:Bani-Bangou
For et par månder siden var hun kjent som Emi "the hot dog", nå har hun lagt seg kraftig ut rundt midjen, pattene henger, og hun er mildt sagt langt fra sprudlende. Den ellers så driftige redaktøren bruker mesteparten av tiden på å spare energi. Foruten å dra seg på sofaen, arbeider hun møysommelig med å lage velegnede reder rundt om i redaksjonslokalet... Hun har også brukt uvanelig mye tid på den grønne krokodillen som tilslutt måtte konfiskeres til hennes eget beste..

Redaktøren tar livet med ro og er overbevist om at hun er
i lykkelige omstendigheter
Matmor har forklart oss at Emi har innbilt svangerskap, dvs. hun tror hun skal ha valper, men skal ikke det. Emi på sin side hevder hardnakket at hun er i lykklige omstendigheter. Jeg mener at alt oppstyret med krokodillen taler for seg, og føler meg nokså trygg på at det er matmor som har rett.

Vi håper at redaktøren snart er tilbake til sitt gamle jeg, og tar gjerne mot tips til hvordan hun raskt kan kureres!

For redaksjonen, Bani-Bangou